Det eldste kjente gjestgiverislagsmålet i St. Pauli fant sted 6. juli 1734, rett ved grensen til Altona.
Altona tilhørte den gang ikke Hamburg, men hadde siden 1640 vært underlagt den danske kongen. Hamburg hadde på sin side alt annet enn et vennskapelig forhold til danskene: Naboen i nord forsøkte flere ganger uten hell å tvinge hansabyen til å avlegge troskapsed – så sent som i 1686 hadde danskene igjen gått til angrep på Hamburg og rykket frem med soldatene sine helt til Reeperbahnen, men de mislyktes ved byens befestninger og trakk seg etter noen uker resultatløst tilbake.
I 1734 lå spenningene igjen i luften, og Christian VI, kongen av Danmark, stasjonerte soldater i Altona, som han ledsaget personlig.
I juni 1734 oppholdt derfor Hans Majestet seg med rundt 6 000 mann i byen Altona, som hadde knapt 12 000 innbyggere (i Hamburg var det rundt 76 000).
På dette tidspunktet lå gjestgiveriet «Zum Hamburger Wappen» på den andre siden av grensen, omtrent på høyde med «Mausefalle». Om kvelden 15. juni 1734 gikk en håndfull danske soldater inn i skjenkestuen og ba om øl; de var allerede beruset. Da tjenestejenta først nektet – og attpåtil ville ha betalt på forhånd, snudde stemningen: «Bare horene vil ha pengene først», brølte de danske gjestene – hvorpå verten og en gjest ved nabobordet blandet seg inn. Situasjonen eskalerte: Ordvekslingen utviklet seg til et håndgemeng, som vokste til et regelrett tumult. Hamburg og Altona sendte flere dragoner og infanterister til «Zum Hamburger Wappen», der de møtte en mobb som var i ferd med å rive ned vertshuset. I tumulten krysset de bevæpnede danskene landegrensen – så ble det skutt, og en hamburgsk dragon falt død av hesten.
Hendelsen havnet til slutt på skrivebordene til Hamburgs råd og den danske kongen – men hvem som skjøt, skulle aldri bli helt oppklart.