For andre gang: Hjertelig velkommen ved inngangen til Reeperbahn, som begynte her i 1626. Det året var flyttingen av repslagerne fra Eichholz (i dagens Neustadt) til området utenfor byportene fullført. Når og hvordan den nøyaktig begynte, er ikke overlevert – sikkert er det at tauverk av hamburgsk kvalitet siden den gang stammet fra St. Pauli.
For fire århundrer siden var Reeperbahn ikke en gate, men et område der skipsrepslagerne hadde verkstedene sine: Lange baner der hamptråder, støttet opp med jevne mellomrom, ble tvunnet til tau – opptil 200 meter lange. For å håndtere vekten av en slik rigg arbeidet opptil ni håndverkere langs hver bane – minimum var to.
Mellom banene (her var det ti) sto alleen med løvverk som beskyttet håndverkerne og produktene deres mot vær og vind. Her var det først hurtigvoksende åkeralmer, som på 1800-tallet ble erstattet av lindetrær etter at franske tropper hadde brent banene i 1814 for forsvarsformål.
På nordsiden strakte repslagerområdet seg helt til dagens Simon-von-Utrecht-Straße, der pesthuset med hageanleggene sine hadde ligget siden 1605, altså på repslagernes tid. I vest lå banene foran dagens gate Hamburger Berg – i sør avgrenset av en kjørevei som forbandt Hamburg med det danske Altona (mer om dette ved stasjonene Hamburger Berg og Nobistor).
Langs denne landeveien, som frem til 1899 fortsatt bar navnet «Lange Reihe», rumlet håndkjerrer og hestekjerrer i over to hundre år mellom Hamburgs Millerntor og Altonas Nobistor – helt til den fra 1820-årene utviklet seg til den godt besøkte fornøyelsesgaten vi i dag kjenner som Reeperbahn.
Turen fortsetter i Seilerstraße 42 (skolemuseet)
Lørdag
I dag