Die Eierhütte
På et foretrukket sted med vid utsyn over Flottbektal står i dag igjen mellom eng og skog en liten trehytte. De ovale vinduene ga den i folkemunnen navnet „Eierhütte“.
„Hytter og sitteplasser av grenene til trærne som skygger dem, og mosset som i denne skyggen vokser sammen, syntes å bare tilpasse seg den gjengen Engelskmennene kaller ornamented farm.“ (Caspar Voght, 1824).
I romersk Capitalis-skrift står i gavlen dedikasjonen: AMICIS ET QVIETI (Hvilens og venners ære). Innskriften gjaldt vennskapets kult på den tiden, ettertenksomhet om sannhet og nærhet mellom venner. Den gjaldt konkret Caspar Voghts venner i hele Europa, hvor betydningsfulle filosofer, naturforskere og politikere hørte til, blant andre Goethe. Den gjaldt også hans Flottbeker-vennekrets, fremfor alt Madgalena Pauli, født Poel, hans store kjærlighet, for hvilken Voght laget noen av sine vakreste parkkilder.
Også opplysningen vendte seg bort fra det frie, løsmunnede Rokoko og søkte i det opprinnelige det uforfalskede og sanne. Den undersøkte opprinnelsen til språk, samfunn, følelser og naturfenomen. Arkitektene av klassisismen tenkte, som Vitruv allerede i antikken, over byggkunstens opprinnelse: fra hulen til det romerske buen, fra trehytte til graven av greske templer. I de nye landskapsparker bygget arkitektene begge ting lehrhaft etter: de „primitive huts“ på den ene siden, og til slutt små Pantheon-kupler og søyletempel. Også Voght hadde lått oppføre et ruinøst tempel ved elvebredden, som i dag ikke består.
Også den lille „Eierhütte“ i Jenischpark stod for tankevekkende verden rundt 1800. Etter andre verdenskrig lagt ned, ble den i 1995 gjenoppbygget ved hjelp av spleiselag. I stedet for brannfarlig torv dekkes hytta i dag av et gresskledd tak. I september 2021 feiret vi etter vellykket restaurering gjenåpningen av "Eierhütte".
Lørdag
I dag