Når du har krysset Davidstraße i østlig retning, begynner St. Paulis «muntere fortau» ved Spielbudenplatz. Her finnes teater og operette, kabaret, voksfigurer, musikaler og klubber med musikk av alle slag for alle, på både store og små scener.
Siden slutten av 1700-tallet har denne plassen vært et underholdningssted. Den gangen viste omreisende underholdere frem sensasjonene sine i trekonstruksjoner på markedet, og her var det pølser og øl, ville dyr og Kasper-teater. Denne muntre, «familievennlige» underholdningen ga etter hvert området rundt Spielbudenplatz navnet «St. Lustig».
Her kunne man kjøpe alle mulige varer – til en langt gunstigere forstadspris enn i Hamburgs butikker, for frem til 1888 var Millerntor en tollgrense, og varer som for eksempel ble importert fra St. Pauli til byen, var avgiftsbelagt. Hvis man solgte dem utenfor Millerntor, bortfalt påslaget.
Hvem var deres forgjengere på Spielbudenplatz for to hundre år siden?
«Jevne landsfolk, matroser, håndverkere og tjenestejenter, som i disse butikkene fant billigere varer og en høfligere behandling enn i mange av byens forretninger.» (J. Heckscher: Peter Suhrs panorama «Von Hamburg nach Altona und zurück». Berlin, 1909. S. 74)
Rundt 1840 ble bodene revet, og Spielbudenplatz, ved terskelen til Hamburg by, fikk praktfulle, solid bygde hus som ble leid ut til omreisende underholdere og restauratører. Fra Joseph Heckschers, en hamburgsk lærds synspunkt var dette en forverring. I 1909 skrev han: «Underholdningen for mannen fra folket, som han tidligere fant på gaten for noen få skilling, er ødelagt, og nå må han slå i hjel tiden for dyre penger i ølpalasser og til øreskjærende musikk.»
Lørdag
I dag